SMÅ DIKT FRA DYPET av Sigve Lauvaas * Side 29-38 (Bok 1-2010)

Høst-Ill

Side 29-38

ETTERPÅ

Nesten ferdig med et vers,

Så begynner et nytt vers.

Nesten ferdig med livet,

Så begynner et nytt liv.

Side opp og side ned, langt frem

I det uendelige rommet

Er fredens paradis.

Å nyte hvert sekund er vakkert

For sjelen, for røttene

Som stadig gror

Med lange tråder over hele verden.

Men snart er reisen over

Og hjulbuen slutter,

Og alt kryper sammen i en flokk

Av vandrefugl.

TID

Ingen kan ta tiden tilbake.

Din dag er nå.

Vår hilsen blir møtt av jorden,

Som er kald og grå.

Tiden ruller i kino

Og viser seg frem i fart.

Vårt ekko er fosseduren,

Som holder oss våkne -

Til klokkeren sier ifra.

Og veier skilles og møtes,

Og ungdom vandrer i drift.

Nye hjul får en hånlig flir,

Og tidsånden er på flukt.

Som gamle sitter vi ene

Og venter på grøt i fat.

Tiden ruller med sine,

Gjennom snøstorm og regn,

Mot en frydefull vår –

Til en ny dag.

30 

TID Å LEVE

Etter mange år med øresus

Og tørst etter noe mer,

Ser jeg i stjerner

Tusen øyer i havet,

Og legger mitt hode ned.

Hvil eder litt, står skrevet,

Og gå gjennom åpen dør.

Ånden og livet har mening

I hjerter som hvileløst jager

Mot Jerusalem.

Klokker som går, skal tie,

Når havet skyller vår strand.

Ingen i dag skal vite

Når Herren kommer igjen.

RIK

Jeg er rik som kan se.

Et ord legger seg i hjertet

Og synger min sang.

Takk at du kom, min kjære,

Så rikdommen kan bli delt.

Gi til den fattige – søster og bror.

Gå inn i din celle alene,

Og be for vår syke jord.

VEIER

Det åpnes veier for alle.

Hvert menneske er en rot,

Og trærne svaier i vinden

Og tar imot.

Luften og lyset og varmen

Løfter oss opp i sky.

Solen gir kyss på armen,

Og vinden stryker vår kropp.

Veier åpnes for alle

Mot fjellets høyeste topp.

31

FARLIG

Det er ikke farlig å leve nå.

Jorden er rund,

Og solen har ingen fiender.

Øynene dine er blå

Og vekker min innerste lengt.

Jeg løfter deg høyt.

Et mysterium roper i natten,

Og hver natt roper det i mitt hjerte

Og vekker min kjærlighet.

Renere enn gull er dine øyner,

Som roper i tidens gitter

Etter sin elskede.

Det er farlig å ikke reise.

Offeret er delt

Mellom henne og han i dag.

Det er farlig å velge feil.

Mens det ennå er tid

Kan vi drømme om å elske.

Blomster er vakre,

Og solen er som en varm hånd

Som gir kraft til å leve.

Den ene fuglen i skogen som fløy

Er et brev, et mysterium,

Som forvandler mitt indre.

Rommet er delt mellom fattig og rik.

Verden er sårbar, som et hjerte

Som åpner sin munn.

Velg de rette ord, og spre skatten

Som regn og sol over barn

Som elsker å høre til.

Det er ikke farlig å leve, når en tror

Sterkere enn døden

Og har ånd til å flytte fjell.

32 

DRØMMER

Mine drømmer er ikke tatt bort,

De sover i sin egen verden.

Jeg får se inn der ved fullmånenetter,

Og kan ønske meg et bilde

Av min høyeste stjerne, min elskede

Som aldri slokner.

Drømmer raser gjennom kroppen

Når mørket siger inn

Og det er stille, og vinden tier

Med sin lange hals

Som kysser min panne.

Drømmer på veien, gjennom alt,

Der støv og torner stenger,

Mens skriften på veggen lyser

Og mitt indre roper i ekko

Dette navet - så lenge jeg puster,

Til jeg sovner under fikentreet

Ved Jerusalems murer.

TIDEN

Tiden er langsom nå,

Og trett av å vandre med oss,

Som slumrer og halter,

Og samler krefter til en ny dag.

Tiden åpner dører, og stenger

Så vi ikke ser lyset,

Så latteren får hvile

Og øynene kan ro i skyer –

Som tvillinger under solen.

Tiden er vår møteplass, og sirkus,

Hvor alt skal bli åpenbart,

Og kjærligheten skal få ny giv

Til forvandling og seremoni,

Der friheten er sentrum,

Og håpet og lyset fyller oss,

Så vi kan vandre videre

Mot et endelig mål.

33

DET ER VIKTIG

Det er viktig å vite

Når ting går galt,

At en kan begynne igjen

Med blanke ark.

Det er viktig for kroppen

Å vandre i dag,

I morgen kan være for seint.

Å se til de minste, hjelpe nå

Kan redde en sjel

Fra å dø.

Med øyner og ører, et godt apparat

Som føler pulsen på jord,

Reiser den falne

Og åpner en dør

For den som trenger en hånd.

SJEL

Sjelen tier aldri,

Men retter ut sine greiner

Som følehorn,

Og tar til seg varmen, og lyset.

Og bladene som grønnes til våren

Blir fylt med saft

Og vinker i vinden.

Sjelen er ikke ensom som stjerner

Når de setter seg i veikanten

Etter en lang vandring.

Sjelen kysser fjellet som holder verden sammen,

Og lener seg til en skog med kongler

Som gir nytt liv.

Villskapen i verden blir knust

I vulkanen som renner

Over sjelen som bader

I mystikk og lava.

34 

HUSET

Se den gamle tiden gjennom huset

Med nye øyne, med nytt hjerte

Som lengter bort, og gråter.

Se fargene i rommene, i tak og vegger

Som det var før, som i fordums tid,

Før alt, i skapelsen,

Er som å kjenne igjen smak og lukt og varme

Som omkranser livet

Og stryker oss på naken hud

Gjennom lange tider.

Se langsomt gjennom vinduet, inn i

En annen virkelighet, der tingene taler

Og tar oss med – som en god venn

Til frihet og milde gaver

Som vekker min sjel til liv.

KJÆRLIGHET

Du kaster ikke bort kjærligheten,

Men sprer varme – som kommer igjen

I tusen fold, som en makt i samfunnet

På et høyere plan,

Der stjerne og måne rekker sine kroner

Og jubler imot oss,

Før vi aner hvem vi er.

Når så du din kjære første gangen,

Og siden med åpen dør tok imot,

Den du deler tid og rom med

Som en skjelvende drøm?

Når kjente du frihet til å synge

Ditt hjerte til forløsning?

Kjærligheten er som en blomst

Som gir seg selv, som en hånd

Som gir og gir – til øyner som ikke ser

Og ører som ikke hører,

Før tiden er inne, og frukten er moden

Til høst, med leende barn

Som lykkelig danser

Mot en ny dag.

 35

TALE

Jorden taler.

Underlige hender griper, drar.

Det suser fra klar himmel,

Og hele mitt legeme lytter etter lyden,

Musikken, ordene som ruller frem

Fra mørke hvelv.

Jeg spør ukjente vandrere om de hører summing

Fra jorden, fra trærne og graset?

Og noen setter seg ned og lytter

Og skriver i en bok.

Det er nå en kan høre. Ordene renner

Som lauv i bekken, som blod

Gjennom hele kroppen, -

Som årer i fjellet.

Jorden taler til oss på ulik måte,

Og vi må lytte, og kjenne pulsen på veien

Til møteplassen, der alle skal fortelle,

Der runene skal tydes, -

Og alle språk blir åpenbart

Til en sang for jorden.

EN HÅND

En grein holder meg høyt i vinden.

En hånd gir gaver,

Og lider når stammen lider.

En hånd reiser eg som et vitnesbyrd,

Som en grein, som et ord

Som våger å stå frem.

Jeg ser en hånd i tjernet, som et lys

Fra en annen verden,

Der graset alltid er grønt.

En grein er mitt holdepunkt i verden,

Der jeg stadig kan finne hvile

Og næring for sjelen.

Uten røtter har greinen ingen verdi.

En hånd visner som lauv, -

Uten ordet, brød og vin.

36

KVELD

Kvelden klager ikke

Når du legger deg bak gardiner

Og svever i drøm om å erobre

En ukjent virkelighet.

Kvelden er trofast som en kvinnekropp

Og like vakker som alltid -

Med duft av vær og vind, blomster og trær,

Og mennesker som kryper på jorden

Til skyene letter og solen titter frem

Som en kjær sommerfugl.

Og kvelden speiler seg i tjernet

Som en del av alt,

Som et flettverk av usynlige tråder

Som ligger gjemt i alle mennesker,

I hver pust, i hver sjel som roper

Etter kilden, lyset og skapelsen

Som rir verden dag og natt

Til alt blir nytt.

TONER

Stadig toner Guds ensomme vinder

I mitt hjerte, i mitt sinn -

Som speiler seg i verden og lytter

Etter mer av det hellige orkester

Som holder jorden sammen.

Jeg synker ned i en pute, og kjenner

Avmakt til alt som stiger og bølger

I naturen, og i musikken.

Jeg er vitne til et under, en kilde

Av ord som fløyter i mitt indre

Og gjør meg fri og glad.

Bak alle blå fjell er en dør til nye rom -

Der eventyret er en drøm,

Et bål som aldri slokkes.

Med spill fra stjerner blir jeg båret frem,

Som et lite barn på mors skuldre

Til et høyere platå, der utsikt og innsikt blir vevd 

Til visdom og sannhet – til jubel

For vår Gud i klokketårnet.

37

FJELLET RASER

Gå rundt fjellet til fjellet raser,

Kjenne krefter en ikke kjente før,

Gå gjennom dalen - og se høyden

Med klosterkirken,

Som fikk stå.

Vi kjenner alle en dragning mot fjellet,

Som bærer oss som gule strå,

Som fyller oss med vind og kraft

Til å henge sammen.

Når vi knuger vårt hjerte mot fjellet

Kjenner vi en ukjent hånd

Som tar i røttene og renser vannet,

Så alle kan drikke seg utørste.

Denne ånd som bærer verden, og løfter hvert menneske,

Har krefter til å åpne fjellet, og lukke øynene -

Så ingen kan se når fjellet raser,

Og tiden legges i grus.

VILJE

At en vil noe, er første steg.

Og videre er det bare å skrive navnet

For hvert sekund, for hvert hjerteslag,

For vi er viktige for verden, som ikke kjenner oss.

Vi er framgang og tapperhet, vi er fantasi og mot

Som reiser døde or graven og åpner vinduer

Så folk kan se lyset.

Vi har en vilje til å rope ut, legge veien fri

Så hjerter kan møte hjerter, og noe nytt kan skje,

At fanger kan bli fri, og kunsten bli noe stort

Som vokser inn i stjerner.

HØYT

Jeg ville til den høyeste topp for å se Gud.

Jeg søkte velsignelse i fjellene, og fikk fred.

Jeg ville bestige alle land, innta alle murer,

Kjøre de endeløse veiene mot toppen av Arrarat.

Jeg ville se Jakobsstigen, og kjenne lyset

Som forandret Saul til Paulus, og innta Davids by.

38

GRUSTAK

Lik en halv maskin,

Kan jeg ikke øve gloser

I grustak som stadig synker

I poesi og vann.

Når snøen smelter og bakken ennå er kald

Ligger jeg og ser ut vinduet

Der plommetreet var

Og nevner et navn

Som alltid har noe å gi.

BILDE

Lik et bilde er verden,

Som en åpen bok, en honningkrukke, et kronblad

Overveldet av lys

Der noen ser rom etter rom

I en lang korridor.

Bildet bor i oss som et barn,

En fysisk virkelighet med smil og ord, musikk

Som holder vevet sammen

Og gjør at vi kan klatre som ekorn

Fra tre til tre, fra rom til rom

Og møtes igjen.

ORD

Gi oss noen ord

Så vi kan hvile trygt

Under hengende lauv

Og dryppende stjerner.

Gi oss et kyss

Når vi går forbi,

Mens vi lever,

Så englene kan lyse fred..

Du er et mysterium, et ord

Som et hjerte hviler i,

Som et barn, et navn

På høyde med Gud

Når vi sovner inn.